Bryggjeprosess

Vi har ikkje det finaste og mest moderne bryggjeutstyret, men vi er svært stolte av at vi har teikna og utvikla det sjølve basert på utrangerte ståltankar. Det fyller behova våre til fulle og er med på å gje ølet ein særeigen smak.

Knusing av malt

Bryggjeprosessen startar med at vi knusar malten i mølla. Malt er korn av bygg, kveite eller rug som er spira og tørka slik at det er klargjort for ølbryggjing. Kva type malt du vel har mykje å seie for smak og farge på ølet. Er malten tørka på høg temperatur, gir den mørk farge på ølet. Vi likar best golvmalta engelsk Maris Otter malt til dei engelske øltypane og tysk pilsnermalt som basismalt til dei belgiske.

Meisking

Når malten er knust og blitt bløytt opp med varmt vatn i meiskekaret, må vi passe på at temperaturen er akkurat det den skal være. Bommar vi med meir enn ei grad C blir ølet for søtt eller for tynt. Dette skjer fordi det er ulike enzym i malten som verkar på ulike temperaturar. Det fleste øla våre blir meiska på 66 grader C, men variasjonen strekkjer seg frå 62 til 68 grader C.

Tømming av meiskekaret

Når forsukringa er ferdig og den søte vørteren er blitt pumpa over til vørterpanna, må meiskekaret tømmast. Den brukte malten heiter no mask, og den samlar vi opp og gir gratis til lokale bønder. Dei brukar den til å fôre kyr og griser. På den måten blir vi kvitt avfallet og gjer det istaden om til ein ressurs. Ein mindre del av masken går også til det lokale bakeriet. Dei brukar mask i deiga når dei bakar eit velsmakande grovbrød kalla Kinn-brød.

Vørterkoking og tilsetjing av humle

Den søte vørteren må kokast for å steriliserast og for at noko av vatnet skal fordampast. Under kokinga tilset vi humle. Det er blomen til ein klatreplante som har vore dyrka for ølbryggjing i snart 1000 år. Humle som vi tilset i starten av kokinga gir mest beisk smak til ølet, medan humle som blir tilsett seint i prosessen gir meir aromatisk smak. På same måte som for malt finnast det ei mengde ulike variantar å velje på, og det gjeld å finne råvarer som passar godt ilag. Vi brukar humle frå England, Tyskland, Tjekkia og USA.

Kjøling og måling av vørteren

Når vørteren er ferdig kokt etter halvannan time må den kjølast ned. Det gjer vi med kaldt vatn i ein varmevekslar. Då får vi varmt vatn som vi kan bruke til neste brygg. Det er viktig å ha kontroll på sukkerinnhaldet og temperaturen. Alt blir nøye målt og ført inn i loggboka.

Open gjæring og hausting av gjær

Den kalde vørteren blir pumpa over i gjæringskaret. Dette er ein stor åpen tank med berre eit delvis lokk på toppen. Her er det den viktigast prosessen skal skje: Den opne gjæringa. Vørteren blir tilsett gjær frå eit tidlegare brygg ilag med ekstra oksygen. Oksygenet hjelp til slik at gjærcellene kan formeire seg opp til rett mengde. Etter omlag 24 timar blir det fyrste gjærskummet fjerna med ein spade og kasta. Dette er det skitne skummet som inneheld uynskte protein, daude gjærceller og humlerestar. Etter tre til fire dagar gjæring blir det hausta gjær til neste brygg. At ølet får gjære dei fyrste dagane i opne gjæringskar er svært viktig for å få den særeigne smaken som kjenneteikner vårt øl. Mjukt og bløtt i munnen, men likevel øl med stor smaksintensitet.

Tapping til lagringstank

Ein eller to dagar etter gjærhaustinga er nesten all gjæringsaktiviteten over. Det ser vi ved at det sluttar å stige kolsyrebobler opp til overflata og gjærskummet blir tett og kompakt. Då er det på tide å tappe ølet over til ein lukka tank. Her skal den andre delen av gjæringa skje. Når den er ferdig, byrjar gjæra å søkke til botnen og ølet klarnar på tanken.

Tapping på flasker

Etter ei til to veker på lukka tank er ølet klart til tapping. Før tapping blir det tappa til ein trykktank ilag med litt sukker. Sidan vi ikkje har filtrert eller pasteurisert ølet, inneheld det framleis litt levande gjærceller. Desse småkarane vil starte den tredje gjæringa (ettergjæringa) ved å fordøye sukkeret når dei er i flaska eller i ølfatet og lage kolsyre. Dess meir sukker vi tilset, dess meir kolsyre. typiske engelsk øl skal ikkje ha så mykje kolsyre, medan dei belgiske øltypane skal har rikeleg.

Til tappinga og pakkinga har vi fått oss effektive maskiner, men likevel må det passast nøye på at alt går rett føre seg. Etter tapping får ølet ei vekes tid på varmlageret der ettergjæringa skjer ved 25 grader C.

Ferdig produkt

Dei svake øltypane er då ferdige til å sendast ut, medan dei kraftigare treng å modnast lenger, nokre inntil to år før vi sel dei. Vi har eit eige kjellarkaldt lager til dette. Her er det rundt 10-12 grader C og mørke heile året.